SELJORD BIBLIOTEK
Må et nytt bibliotek ha full pakke med PC-er og dataspill for å gi brukerne et godt tilbud? Absolutt ikke. Her skal ingen være i tvil om at det er et bibliotek, ikke en digital lekeplass, de er kommet til, sier Britt Haugland, sjef for det nye Seljord bibliotek. Der har de prioritert reoler og inventar. Digitale hjelpemidler får komme etter hvert.
Tekst: Johnny Gimmestad
Foto: Helge Eek
Buktende "Seljordorm"-reoler, type Slimline samt utstillingsreol Frontline Square
-Vi har for moro skyld syslet med tanken om at de s-formede reolene fra BS Eurobib kan assosieres med Seljordsormen. Men noe av det viktigste har vært å innrede slik at det blir enkelt å se hva vi tilbyr, uten å måtte ty til digitale skilt og annen elektronikk.
Det forteller en ikke så lite stolt Britt Haugland ved Vest-Telemarks nye lesestue Seljord bibliotek. Dette er siste skudd på stammen i det regionale kulturhuset Granvin. Et hus som fra før består av idrettshall, treningssenter og øvingslokale for kulturskolen. For å nevne noe.
Ingen skal være i tvil om at det er et bibliotek, ikke en digital lekestue, der kommet til når de besøker Seljord bibliotek.
Snaue fire måneder er gått siden snorene ble klippet av kommunens varaordfører. Og biblioteksjefen er mer enn tilfreds med nyskapningen. Det gjelder både nybygget i seg selv og måten det er tilpasset omgivelsene på, prosessen fram mot ferdig innredet bibliotek og ikke minst: hva biblioteket har å tilby publikum sitt lesende publikum.
Ingen skal være i tvil om at det er et bibliotek, ikke en digital lekestue, der kommet til når de besøker Seljord bibliotek.
Slipper å bruke spett
-Det er deilig å ikke måtte bruke spett for å dra ut ei bok, humrer hun. Haugland sikter til de karrige arbeidsforholdene i den gamle leiligheten hvor bygdas boksamling tidligere sto tettere enn sjøorm i Seljordvannet før turistsesongen.
-Endelig har vi nå for eksempel fått plass til et magasin. Dermed blir det mulig å presentere bøkene våre skikkelig og fremstå langt mer publikumsvennlig enn før.
Arkitekt Bjørn Aases ide om at biblioteket utenfra sett skal kunne assosieres med en åpen bok har ikke vært noen tvangstrøye for oss, understreker Britt Haugland.
Lyset flommer inn
Podium for de minste
Biblioteksjefen kan heller ikke legge skjul på en annen nyvinning, som later til å ligge hennes hjerte nær: Avdelingen for barn og unge. Der er det godt med tumleplass til de minste. I tillegg bugner bokkasser og reoler fra BS Eurobib av bøker som innbyr de yngste brukerne til å ta sine første små skritt inn i bøkenes rike.
Barneavdelingen er det satset mye på, og med møbler og annet interiør på hjul går det fort å tilpasse rommet til det behov som måtte oppstå.
Rikelig med stillerom
Fra inngangspartiet kommer publikum til en sittegruppe med aviser og selvbetjening av boklån, preget av en viss trafikk. Deretter et mellomparti for barn og ungdom, godt skjermet, før man stiger inn i et mer stille parti innerst i lokalet, med små sittegrupper ut mot høye vinduer med mye lys. I tillegg er det bygget seks stillerom, avstengt med glassvegger, for dem som trenger å lese og arbeide uforstyrret.
Hva gjør man med søyler?
Haugland vedgår også å ha opplevd et lettere, indre jordskjelv da hun fikk tegningene til sin nye arbeidsplass på bordet for første gang. Hva skulle de for eksempel gjøre med alle søylene som arkitekten hadde basert sin løsning på?
Kommunen leier biblioteklokalet, kulturhuset er byggherre, og tegningen var så godt som klar da avtalen ble inngått. Så søyler måtte det bli. Det henger også sammen med selve konseptet for bygget. Utenfra sett skal nemlig biblioteket bringe tankene hen til en åpen bok, med ryggen ned og boksidene spredt ut på hver sin side.
Fikk en støkk – men det gikk over
Nå viste det seg snart at arkitekten hadde tenkt mer praktisk enn man kunne få inntrykk av ved første øyekast.
-Ja, jeg fikk en støkk da jeg så alle søylene. Det må jeg innrømme. Men den utfordringen har vi funnet en løsning på: Alle høye hyller er plassert mot vegg, mens lave, frittstående reoler står mot søyler kledd med bjerkefinér, sier Haugland og tilføyer:
- Vi har heller ikke kjent bok-konseptet som en tvangstrøye. Tvert imot opplever vi at arkitekt Bjørn Aase har vist forståelse for bibliotekets behov.
Samtidig berømmer hun bruken av materialer og farger, der treverk og glass spiller sammen med en finstemt, lokalt tilpasset fargepalett. Tilsatt en solid dæsj orange – for å gi energi!
En solid dæsj med orange gir energi i et bygg som ellers er preget av lyst treverk, glass og en finstemt, lokalt tilpasset fargepalett.
Takknemlig for bistand fra BS Eurobib
Biblioteksjefen understreker gjentatte ganger sin takknemlighet over å ha kommet i kontakt interiørarkitekt Aina Vestengen i BS Eurobib tidlig i prosessen.
-Fra første stund har jeg vært dypt engasjert i selve innredningsprosessen, helt ned på detaljnivå. Men uten Vestengens profesjonelle bistand og ekte begeistring over hvilken tilleggsoplevelse det egenartede bygget kan gi våre brukere, var vi aldri kommet dit vi er i dag, sier hun. Og fortsetter:
-Sammen har vi gått gjennom tegningene, tenkt løsninger og plassert ulike interiørelementer etter hvert som byggeprosessen har skredet fram. Noe er blitt endret underveis, og kanskje har jeg presset inn litt flere hyller enn hun hadde tenkt i utgangspunktet, vedgår Haugland.
Stikkord: Fleksibilitet
Biblioteksjefen trekker raskt fram ett stikkord når hun skal karakterisere de innredningsløsningene som er blitt valgt: Fleksibilitet.
-Hyller og skap, reoler og kasser; alt er på hjul.
Dermed tar det oss bare noen minutter å omgjøre mindre rom til større lokaler når hele barnehageklaser kommer på besøk eller vi skal kjøre et arrangement. Og dem blir det stadig flere av. Siden åpningen har det vært åtte, med smått og stort. Det hadde vi ikke maktet hvis innredningen ikke var mobil, påpeker Britt Haugland.
