-Vi lever veldig tett på brukerne; våre 350 studenter og 100 ansatte. Det er mye dialog i skranken om alt fra hvilke verker vi skal ta inn til hvor relevant informasjon er å finne. Og for å sikre oss at de nye lokalene imøtekom brukernes ønsker og behov, snakket vi mye med dem om dette og leste mange fagartikler, forteller hun.

Mange flotte verker
Summen av all oppsamlet kunnskap og erfaring ble en klar erkjennelse av at det nye fagbiblioteket måtte være et sted der nettopp boken, i ordets klassiske betydning, har en sentral plass. Foruten en spesialsamling av såkalte kunstnerbøker, som ikke er vanlige bøker, men kunstneriske arbeider, ofte laget av elever på skolen, rommer biblioteket et rikholdig utvalg kunstnerbiografier. Dette er flotte verker som både er et syn for øyet og en viktig kunnskapskilde for studenter og lærere.

-Vi har utrolig mange fine bøker, og bokgleden er stor her på fakultetet.  Det leses også mye eksistensiell litteratur og faglitteratur. I tillegg til at den fungerer som informasjons- og inspirasjonskildekilde, har brukerne også et forhold til boken som objekt; der både design, innbinding og papirkvalitet har betydning, påpeker Ask. 

Brukerne ønsket seg en «bokjungel» hvor de kan ferdes mellom hyllene i jakt på bokskatter. Og det har de fått, ved Bibliotek for kunst og design i Bergens nye kunstområde Møllendal. Det nye fagbiblioteket skal være et sted der nettopp boken, i ordet klassiske betydning, har en sentral plass, sier hovedbibliotekar Sigrun Ask. 

Brukerne ønsker en bokjungel

-Vi er på et vis den trykte bokens siste skanse. Som en del av Universitetsbiblioteket i Bergen har vi selvfølgelig også tilgang til et rikholdig utvalg e-bøker. Men mange av våre brukere ønsket seg primært en «bokjungel»: et sted der de kan ferdes mellom hyllene og jakte på det mange vil kalle bokskatter, sier en entusiastisk hovedbibliotekar.

-Hun understreker at samarbeidet med interiørarkitektene i firmaet Scenario, som også har fått oppgaven med å innrede det nye Deichmanske bibliotek i Oslo, har vært tett og preget av stor vilje til lydhørhet.  Noe som særlig har vært avgjørende for å finne gode løsninger på fagbibliotekets behov for hyllemeter – av et litt annet format enn i biblioteker flest:

-I våre reoler er det gjennomgående 37,5 centimeters avstand mellom hyllene.  På det meste snakker vi om åtte hyller i høyden langs veggen med en samlet høyde på over tre og en halv meter til øverste kant. De øverste rekkene brukes ikke aktivt, men de skaper en viss følelse av et klassisk og kanskje litt magisk bokbibliotek.

Høyt klatrer de, og like blide er de, kunst- og designstudentene i Bergen.

Ved å bygge vinduer inn i en del av reolene, brytes følelsen av massiv «hylle-mur». Vinduene gir også en fin mulighet til å vise fram godbiter fra biblioteket, og til å stoppe og titte på bøker som vekker brukernes interesse.

Visuelle pustehull

I en del av hyllene er det satt inn egne vinduer.  De fremstår som visuelle pustehull, utrustet med egen belysning. Dette lille genitrekket bryter også opp det massive inntrykket av hyllemur. I tillegg gir det en gylden anledning til å vise fram utvalgte godbiter, samtidig som brukerne får mulighet til å lene seg mot vinduskarmen og studere en bok nærmere før de vandrer videre langs reolene.

-Disse vinduene er verdt hver hyllemeter, slår Ask fast og iler til med nok en ny erfaring:
 

For å unngå preg av lager, samtidig som det er behov for å utnytte plassen svært effektivt, har Bibliotek for Kunst og design i Bergen samarbeidet med BS-Eurobib om å  bygge hyller i et tripp-trapp-system, opptil seks i høyden, av merket  Frontline 

-Sorte hyller er også fint å eksponere fargerike bøker i.  Vi snakker om faste, sorte hyller som trenger mye lys.  I våre lokaler har vi dessverre ikke hatt mulighet til å ha flyttbare reoler på hjul.

Til gjengjeld har vi et tett elektrisk grid i gulvet, slik at det blir kort vei til kontaktpunktene. Dermed blir det likevel en viss fleksibilitet, og man unngår elektriske ledninger som henger og slenger.

Ask trekker også fram noen andre lærdommer hun gjerne deler med sine kolleger:
Vær med helt fra starten i planleggingen. Og ikke vær redd for å gjenta et ønske flere ganger.
 

Brukerne kan gjerne tilbringe flere timer med å fordype seg i en skjermet stol eller sofa  De elsker dem, forteller Sigrun Ask.

Tenk soner! Ikke minst for fredelig fordypning.

-Brukerne elsker dem og blir ofte sittende i timevis, forteller hun.
 

Selv om kunst- og designstudentene i Bergen gjerne tar med seg bøkene fra biblioteket til det atelieret de vanligvis arbeider på, og ikke trenger en egen lesesal, er det like fullt behov for gode arbeids- og samarbeidsplasser.

Trenger gode samarbeidsplasser
Kunstskolestudentene tar som oftest med seg bøkene til sitt eget atelier. Derfor er det ikke behov for en stor lesesal på biblioteket. Likevel trengs det gode sitteplasser hvor man jobber sammen – og vrimlearealer hvor det er rom for å møtes og slå av en kaffeprat. Det siste er en særlig utfordring:

-Det har lett for å bli mye lyd, ikke minst når man har en halvåpen vrimleløsning mellom biblioteket og kantinen, slik som hos oss. Her skulle jeg gjerne sett at vi hadde bedre muligheter til å stenge av når det myldrer og buldrer som mest. Selv om mange av studentene ikke later til å ha problemer med denne uroen, er vårt utgangspunkt at de må kunne finne et stillested i biblioteket, understreker Ask.

Hovedbibliotekaren er opptatt av at studenter og lærere skal kunne bruke biblioteket på egne premisser – og utvikle et solid eierskap til stedet. Det har blant annet resultert i et åpent kontaktmagasin, som kjøres manuelt og er tilgjengelig for samtlige brukere. Dette lar seg gjøre når hyllene ikke er høyere enn 2,10 meter.  På den måten kan fagbiblioteket også bevare boksamlinger det ellers ikke ville vært plass til.